Macchu picchu var overfylt av turister. Pa grunn av kraftig regnvar og lanslides var reiseruten til Aguas Calientes alternativ. Vi ble stappet inn i sma minibusser til toget, som var overfylt. Macchu picchu var veldig fint, men det mister noe av det eksotiske naar jeg ma gaa i ko for a se paa steinene og guiden haster videre avsted. Det samme var city-touren her i Cusco. Kjapp, kjapp og kjapp. Ta bildene dine og vi haster videre. Mye handler om penger. Turister er penger. Men jeg foler det gaar over til gradighet baade overfor naturen, lokalbefolkningen og turistene. Naturen lider. Macchu picchu vil trolig bli stengt om 2 aar.Tenk aa ha 1000 busser per dag som raakjorer forbi hjemmet ditt. Det er ogsaa utrolig slitsom aa innkastere i trynet paa hvert eneste hjornet. Lyst til aa skrike NO NO NO! Jeg blir virkelig gal av mentaliteten. Det skal visst vaere annerledes i La PAZ.

I morgen reiser jeg til Ausangate, som er det hoyeste fjellet i Cusco. Over 6000 meter. Det blir kaldt, hardt og nydelig natur. Jeg gaar selfolgelig for det siste. Jeg gleder meg som en unge. Fjellet ser enormt ut! I folge hun sjaman jeg bor hos, er fjellet hellig for lokalbefolkningen i Andes. De drar dit paa pilgrimsferder og gjor ofringer til lokalbefolkningen. Det er fantastisk, den lokale kulturen blant quecha indianerne. De ofrere alltid til pachamama, for de foretar seg av hennes goder. De har en enorm respekt for «moder jord».  Etter at jeg har gaat igjennom ulike renselsesritaler og har alle energisentre i kroppen apnet, kan det vaere at fjellet gir meg visjoner og mer kraft. Det blir spennende aa se.

Denne turen er ganske off-the-beaten-track. Paa denne tiden av aaret er det faa som vil dra dit paa grunn tempraturen. Siste dag skal vi besoke varme kilder. Det blir nok utrolig deilig etter mye svette, forhaapentligvis ikke taarer. Gledestarer i safall.

Har brukt mye tid i Cusco uten aa vite hva jeg egentlig har brukt tiden til. Jeg bor en halvtime utenfor byen, hos en sjaman. Det er veldig rolig og stille. Har blitt godt kjent med baade Lilo og Virgina som jobber for seniora. De har tatt meg med til lokale markeder, som var supert. Det har vaert veldig deilig aa bo stille, men slutten av oppholdet der narmer seg. Mitt budsjett er ikke for luksushotell.

Etter ausangate drar jeg til Puno og lake titicaca. Deretter muligens tilbake til Cusco for a faa med meg en lokal festival i fjellet. Ulike stammer med originale drakter. Det hoeres jo fantastisk ut.

Magen min bobler av det hvite brodet jeg spiser hele tiden. I ulike versjoner. Crossainter har blitt en stor favoritt. Jeg spiser det faar servert. Nyter det.

Jo, jeg er ALENE akkuratt naa. Men det er greit. Grunnen til det er jo fordi jeg har isolert meg fra bakkpakker hotellene. Saa det er logisk. Men jeg bruker enhver anledning til aa skape kontakt med andre. Skikkelig kontaktsokende, hehe.

Faar haape taxisjaforen er ok denne gang. Har hatt noen som er skikkelig griske paa penger. Jeg laerer. Ikke sa mange spanske gloser, men a si NEI!

Hasta luego amigos!

Da har jeg kommet til hovedstaden som er over 3000 meter hoy og i dette oyeblikk merker jeg hoyden paa kroppen. Jeg er tung i hodet, vondt i ryggen, fryser og generelt foeler jeg meg veldig trott. Som om jeg begynner aa bli forkjola. Sa dette er altsaa altitude-sickness. Denne natten har ikke vaert god. Utsikten jeg vaaknet til i dag derimot, var fantastisk.

Da jeg kom til Cusco i gaar var det morkt og det var ingen taxi som ventet paa meg, flyet mitt var forsinket og fikk ikke gitt beskjed til Lilo fordi Footprint ikke hadde oppdatert verken adressen eller telefonnummer. Skal ikke skylde paa footprint. Noe uansvarlig av meg aa ikke notere nummeret fra web siden. I saa fall ble det litt kaos og hun var beskymret. De hadde stresset hele byen rundt for mitt besok. Hjertet mitt fikk litt vondt, men en laerepenge.

Cusco virker fantastisk og fjellene rundt byen er fantastisk. Det er foerste dagen i byen og har ikke gjort saa mye sightseeing enda. Det er greit a ta det med ro etter flytting og hektiske Lima.

Men La Casa Serenidad er stedet jeg bor naa i 4 dager framover. Der bor Lilo Coyllor, som betyr morgenstjerne. Hun er reiki-master, shaman og har kontakt med hoeyere bevissthet. Skal jobbe sammen med henne i 3 dager . Det er selfolgelig over-the-top spirutuelt, saa det er sikkert ikke noe for alle. Hun er fantastisk og jeg gleder meg veldig til det vi skal gjore. Poenget med aa gjore dette er at jeg vil kvitte meg med all bagasje jeg ikke trenger. Med et glimt i oyet blir dette starten for en spirituell reise for meg. Jeg fortalte henne at jeg hadde sett en regnbue fra flyet. Det var visst et veldig godt tegn paa nye begynnelser.

Andesfjellene og sjamanisme henger sammen. Det har rotter veldig lang tilbake. For inkaene til og med. Mange av sermoniene til lokalbefolkning skjer i fjella.

Det tar lang tid aa laste bildene mine, seriost sittet her i to timer.

Fredag neste uke reiser forhaapentligvis til Macchu Picchu, skal proeve a finne et reisebyraa naa.

Legger ut noen bilder av Lima og Cusco under.

Forste dag i Lima er snart over. Det som motte meg i gar var trafikk, kaos og tuting.  Til frokost motte jeg en spansk jente som har guidet meg rundt i Miraflores i dag. Forovrig minner det ikke  saa mye om Oslos beste vestkant. Trafikk, trafikk, trafikk. Vi gikk ned til stranden, som var nydelig sommer.  Har faktisk blitt solbrent paa skuldrene. Hodet er fullt med spanske gloser og klarer ikke tenke sammhengene. Reisen var lang, lang, lang. Men takket vare lite sovn for avreise, slumret jeg hele veien. I Caracas,paa flyplassen, var som a komme til en summende bikube. Jeg skjonner at dette er kjennetegnet for Peru og Latin-Amerika. Jeg som hadde hapet pa stillhet og naturopplevelser. Forelopig har det ikke innfridd. Men haper cusco blir litt mer stille. Etter det jeg har fatt fortalt, er cusco samme. Trafikk og tuting.

I folge resepsjonen her er Inka trail paa fire dager fullt til juli. Det betyr ingen sjanse for meg for det. Men skal gaa en alternativ rute og ta toget fra Aquas Calientes siste dag. Saa macchu picchu blir det uansett, sammen med tjukke amerikanere.

Forelopig reiserute:

Lima–>cusco–>Puno–>Lake titicaca–>La Paz–>Succre–>Potosi–>Uyni–>Salta–>Buenos Aires

Etter Cusco maa jeg muligens lage en litt mer detaljert plan eller bare la det flyte. Merker hvor lett det er aa henge seg paa backpacker bolgen.

Det er masse jeg vil gjore, ikke rukket aa savne noen enda.

Poco um poco. Litt etter litt.

I morgen skal jeg paa sightseeing i sentrum av Lima. Sightseeing bus.

Buenas Noches amigos!

Jeg kommer tilbake.